Vi startet ved Snuplassen ved Holte i Randesund. Vi skulle derfra gå til Drangs vannet, der hadde vi tenkt og overnatte den natta. Vi kom til plassen før kvelden kom å hadde derfor god tid til å slappe litt av. Nå som vi er forbi 15. April og bålbrenning ikke lenge er lov, så måte vi ty til å steke pølsene på brenneren. Ikke at dette egentlig var noen problem siden pølsene faktisk smaker bedre i panna enn på bålet. Denne kvelden gikk fort, og vi var slitene etter en gå turen og etter en lang uke med skole.Morgenen etter var helt fantastisk, vi våknet opp med at solen skinte i ansiktene våre og fuglene sang. Akuratt dette er kanskje noe av det beste med å være på tur. Etter å ha lyttet en stund måte vi ha frokost. Vi endte også denne gangen opp med pølser og bacon.
Litt ut på dagen var det på tiden og flytte på oss. Vi hadde egentlig tenkt at vi skulle bytte leirplass. Men vi fant ut den leirplassen vi hadde var så god at det ville være synd å forlate den. Derfor fant vi ut av vi helle ville ta en dags utflukt sånn at vi vi kom tilbake til leiren igjen. Så vi tok med oss en sekk med brenneren og mat. Så gikk vi bunnen av Drangsvannet der vi lå helt til Roksheia, også kjent som Ruben. Der satt vi og spiste Pasta, samt at vi nøy utsikten. Det var ikke skyer på himmelen så vi kunne se langt. Etter en god pause så begynte vi å tusle på tilbakeveien.
Da vi kom tilbake til leiren og så at alt som vi hadde etterlat der var der det skulle være ble vi lettet. Man vet jo aldri! Vi slappet av en stund får vi fyrte opp middagen, dette er kanskje det måltidet vi kommer til å huske best fra denne turen. Vi hadde noe som er kalt Brennende Kjærlighet, det er Potetmos med Bacon, Pølse og Ketchup. Ettermåltidet tok vi oss en "middagslur". Da ringte telefonen, en av våres venner ringte å spurte om han kunne komme opp til oss å ta ei natt med oss, og en times tid etter så kom han. I mellomtiden hadde Martin ringt til en av sine fettere å spurt om han også ville komme. Så han kom også.
Da kvelden kom så satt vi fem stykker rundt brenneren med kakao å ventet på at pølsene skulle bli ferdige. Da klokken nermet seg tolv så begynte vi å komme til ro.
Så kom morgenen, ikke like fantastisk som den forigge. Men vi flott var den, skrudde på brenneren og spise opp alle restene. Så pakket vi leiren å tulset hjemmover. Etter et par timers gange var vi hjemme. Uheldigvis kan man si, ingen av oss hadde egentlig lyst å dra hjem.
Da vi kom tilbake til leiren og så at alt som vi hadde etterlat der var der det skulle være ble vi lettet. Man vet jo aldri! Vi slappet av en stund får vi fyrte opp middagen, dette er kanskje det måltidet vi kommer til å huske best fra denne turen. Vi hadde noe som er kalt Brennende Kjærlighet, det er Potetmos med Bacon, Pølse og Ketchup. Ettermåltidet tok vi oss en "middagslur". Da ringte telefonen, en av våres venner ringte å spurte om han kunne komme opp til oss å ta ei natt med oss, og en times tid etter så kom han. I mellomtiden hadde Martin ringt til en av sine fettere å spurt om han også ville komme. Så han kom også.
Da kvelden kom så satt vi fem stykker rundt brenneren med kakao å ventet på at pølsene skulle bli ferdige. Da klokken nermet seg tolv så begynte vi å komme til ro.
Så kom morgenen, ikke like fantastisk som den forigge. Men vi flott var den, skrudde på brenneren og spise opp alle restene. Så pakket vi leiren å tulset hjemmover. Etter et par timers gange var vi hjemme. Uheldigvis kan man si, ingen av oss hadde egentlig lyst å dra hjem.
Flere bilder fra turen kommer senere!
